Bruk av rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.) som rensefisk av lus hos laks i oppdrettLeppefisk har vært benyttet som lusespiser i lakseoppdrett i mange år og er i dag det eneste miljøvennlige alternativet til kjemisk avlusning av laks. I hovedsak benyttes bergnebb og berggylte som leppefisk. Lav temperatur og begrenset utbredelse i Nord-Norge medfører imidlertid at bruken av leppefisk ikke er så effektiv i dette området. I motsetning er rognkjeks utbredt lang hele kysten, noe som medfører et større potensiale som rensefisk for nordnorsk lakseoppdrett. Av: Sunniva Wannebo Kui (redigert tekst fra rapport) Helgeland Havbruksstasjon As er Norges største privateide forskningsstasjon og driver en kombinasjon av kommersiell fiskehelse- og miljøtjeneste, paret med småskala forskningsfasiliteter spesielt egnet for fôr og ernæringsforsøk. Helgeland Havbruksstasjon As er lokalisert i Sandnessjøen, med forskningsstasjonen lokalisert i øykommunen Dønna. Erfaringen og kunnskapen som kommer fra helsetjenestens daglige arbeid ute i næringen er med på å designe og initiere forskning ved forskningsstasjonen på Dønna. Prosjektet med å teste ut egenskapene til rognkjeks som lusespiser ble til som en konsekvens av at man observerer at effektiviteten ved bruk av leppefisk fra Nordland og nordover er begrenset. Leppefisk har vært benyttet som lusespiser i lakseoppdrett i mange år og er i dag det eneste miljøvennlige alternativet til kjemisk avlusning av laks. I hovedsak benyttes bergnebb og berggylte som leppefisk. Lav temperatur og begrenset utbredelse i Nord-Norge medfører imidlertid at bruken av leppefisk ikke er så effektiv i dette området. I motsetning er rognkjeks utbredt lang hele kysten, noe som medfører et større potensiale som rensefisk for nordnorsk lakseoppdrett.
Helgeland Havbruksstasjon As fikk i 2011 finansiering av NCE Aquaculture til utføring av prosjektet Bruk av rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.) som rensefisk av lus hos laks i oppdrett. Prosjektleder var Kristin Ottesen. Formålet med prosjektet var å undersøke om rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.) kunne ha egenskaper som lusespiser hos laks i oppdrett. Rognkjeks har flere egenskaper som gjør at den er godt egnet som rensefisk; den kan settes ut sammen med smolt og vokse sammen med laksen frem til slaktemoden størrelse. Rognkjeks har også en biologi som gjør den bedre egnet for intensiv produksjon ved at villfangede rognkjeks gyter naturlig i kar, og har vist seg å ha en hardfør yngel med lav dødelighet i de tidlige livsstadiene. Flere marin yngelprodusenter prøver seg nå på oppdrett av rognkjeks. Manglende svømmeblære gjør også denne arten egnet for oppdrettbetingelser som medfører varierende dybdeforhold. For å kunne detektere om rognkjeksen spiser lus utførte vi et akvarieforsøk. Akvariet var på 500 liter med en blanding av smolt med lus og rognkjeks. Blandingsforholdet mellom smolt og rognkjeks var 1:1; 8 smolt og 8 rognkjeks. Smolten ble ikke fôret i forsøksoppsettet. Forsøket ble filmet og målet var å få vist at rognkjeksen spiser lus fra fisken. Smolten som ble benyttet hadde 4 fastsittende lus pr. fisk. Det viste seg derimot vanskelig å få filmet med høy nok kvalitet til å påvise at rognkjeksen spiste lus. Derimot ble det ved avslutning registrert at lusetallet på smolten var redusert. Et merdforsøk ble utført med fisk av atlantisk laks (Salmo salar L.). Berggylten ble levert fra Nordland Marin Yngel på Lovund, og rognkjeksen ble fisket med hov under utsatte tangklyser utenfor Vandve i Dønna kommune. Ved obduksjon av berggylte og rognkjeks ved forsøksslutt ble det ikke observert lus i mage/tarm på noen av individene. Det ble derimot funnet isopoder og spøkelseskreps, noe som kan tyde på at nota har vært begrodd. Det er vist tidligere at rensefisk foretrekker spøkelseskreps og isopoder fremfor lus og at det derfor er svært viktig med rene nøter ved bruk av rensefisk. Rognkjeks har tidligere vært observert av fiskere og oppdrettere som lusespiser. I et pilotforsøk utført ved Gildeskål forskningsstasjon As (2000) ble det konkludert med at rognkjeks kunne spise både preadult og adult lus på laks. Til tross for at rognkjeks har vært observert med egenskaper til å opptre som rensefisk var det ikke mulig for oss å demonstrere dette i merdforsøket. Det er noen utfordringer med bruk av rensefisk. Det er viktig å unngå at rensefisken har tilgang på annen føde enn lus, noe som gjør at merdene ikke kan være begrodd og at man fôrer restriktivt. Til tross for at merdene var rene ved forsøksstart blir det litt groe i løpet av 4 ukers forsøkstid, noe som kan forklare funnene av krepsdyr som spøkelseskreps og isopoder. Det var heller ikke mulig å gjenfinne all rensefisken ved forsøksslutt for å utføre obduksjon, dermed er ikke funnene nødvendigvis representative for forsøksperioden og forsøket. Både berggylte og rognkjeks er relativt nye oppdrettsarter og mye av biologien er ennå ukjent. Det er indikasjoner på at fordøyelsen hos rognkjeks er på 2-3 timer, noe som også kan forklare hvorfor vi ikke fant lus ved obduksjon. Potensialet for bruk av rognkjeks er stadig aktuelt med flere aktører som satser på storskala produksjon. Det blir spennende å se om rognkjeks i fremtiden kan være med å løse luseproblematikk i nord der bruken av leppefisk er begrenset.
Kontaktperson: Laila Brunvold, Helgeland Havbruksstasjon As Mail: laila@havforsk.com Tlf: 99354015 |